Fra 7.juli 2024 må alle nye biler som selges i EU, være utstyrt med en intelligent hastighetsbegrenser (ISA).Dette systemet, som har som mål å forbedre trafikksikkerheten, representerer en betydelig endring for både bilprodusenter og bilister.
Hva er ISA, og hvordan fungerer det?
ISA bruker kameraer som gjenkjenner fartsgrenseskilt, samt data fra GPS- og satellittnavigasjonssystemer for å bestemme fartsgrensen på en gitt veistrekning.Hvis kjøretøyet overskrider denne grensen, varsles føreren med et lydsignal eller ved at rattet eller gasspedalen vibrerer.Hvis føreren ikke reagerer, reduserer systemet motoreffekten og senker automatisk farten til den foreskrevne grensen.
Føreren har mulighet til å slå av ISA-systemet, men det aktiveres automatisk igjen når bilen startes.Tiltaket er en del av en bredere EU-strategi for å oppnå null dødsfall i trafikken innen 2050.
Innvirkning på Storbritannia
Selv om EU-reglene ikke er juridisk bindende i Storbritannia etter brexit, har bilprodusentene ikke vist noen interesse for å levere biler uten ISA til det britiske markedet.Dette skyldes et ønske om å redusere produksjonskostnadene og kompleksiteten, noe som vil føre til et enkelt biltilbud for hele det europeiske markedet.
Den avtroppende konservative regjeringen utelukket innføringen av en obligatorisk ISA, men en ny Labour-regjering kan innta en annen holdning og søke en tettere tilpasning til EU-kommisjonen.
Sikkerhetsfordelene ved ISA
Hovedforkjemperen for ISA er European Transport Safety Council (ETSC), som hevder at ISA vil redusere antall kollisjoner med 30 % og antall trafikkdrepte med 20 %.Sammen med andre tiltak, som for eksempel autonom nødbremsing (AEB), vil ISA kunne forhindre opptil 140 000 alvorlige personskader i trafikkulykker innen 2038.
Innføringen av ISA støttes også av EuroNCAP, en organisasjon som er kjent for sine kollisjonstester.Større overholdelse av fartsgrensene vil forebygge ulykker og redusere konsekvensene av de ulykkene som likevel skjer, heter det.
ISAs utfordringer og begrensninger
Til tross for sine mange fordeler har ISA-systemet også sine svakheter.Teknologien er ikke alltid pålitelig, og kjøretøy som utelukkende baserer seg på kameraer for skiltgjenkjenning, kan få problemer i situasjoner der skiltene ikke er godt synlige eller mangler.Derfor kan systemet slås av for å unngå ubehagelige situasjoner som f.eks. fartsgrenser på motorveien.
Konklusjon
Den nye obligatoriske ISA-forordningen er et viktig skritt i retning av sikrere veier i EU.Selv om Storbritannia ikke er forpliktet til å innføre disse reglene, er det sannsynlig at ISA-systemer vil bli standard i biler her.Presset fra sikkerhetsorganisasjoner og produsentenes ønske om enhetlig produksjonspraksis vil være viktige faktorer som påvirker fremtiden for denne teknologien.
